hafast_logo.png
 
 
 
Meny
Bli med på reisa:
Det kjem ein ny kvardag for alle sunnmøringar.
Bli med på reisa
Dette er en ferge nylig sjøsatt ved Cemre-verftet i Tyrkia. Fergen skal gå Sulesund-Hareid. Foto: Sunnmørsposten/Havyard.
Dette er en ferge nylig sjøsatt ved Cemre-verftet i Tyrkia. Fergen skal gå Sulesund-Hareid. Foto: Sunnmørsposten/Havyard.

Hafast og Møreaksen. Ikke ferge.

Regionen vår har et omstillingsdyktig, innovativt og verdiskapende næringsliv med høy eksportandel. Går vi 40 år tilbake i tid så dette næringslivet annerledes ut enn det gjør i dag. Med kompetanse, engasjement og kapital har bedriftene utviklet seg til det de er i dag. I disse dager pågår også en enorm omstilling i mange av bedriftene. Alt tyder på at om nye 40 år ser næringslivet igjen annerledes ut. Det viktige er at regionen som bedriftene skal opererer i fungerer optimalt i forhold til de omstillingene som kreves. Konkurransen om kompetansen blir stadig tøffere og konkurransen om markedene blir stadig tøffere. Sentraliseringskreftene er sterke både globalt, nasjonalt og regionalt. Hvis vår region skal henge med i svingene, må vi sørge for en mer effektiv og fremtidsrettet infrastruktur – så fort som mulig.

Minuttene teller i næringslivets hverdag. Enorme mengder utstyr og varer transporteres til, fra og mellom bedriftene i regionen vår. Når for eksempel et vogntog mister en ferge på vei med utstyr til et verft, kan bety at teamet som står og venter på utstyret går virkeløse i den ekstra halvtimen dette tar. Dette koster. Og dette reduserer konkurransekraften til verftet.

Når viktige prosjekter og oppgaver skal løses i en bedrift, er man avhengige av å hente inn den ypperste kompetanse. Jo større omland man kan rekruttere fra, desto større er sannsynligheten for å finne de beste kandidatene. Fergene er barrierer i veisystemet som reduserer omlandet bedriftene kan rekruttere fra.

Minuttene teller også i folks hverdag. Det er viktig å kunne ha en attraktiv jobb, og samtidig rekke hjem før barnehagen stenger og rekke å se fotballkampen til ungene. For de med spisskompetanse er det ikke nok å ha tilbud om én jobb for å flytte hit. Hvor lang er reiseveien til neste alternative jobb dersom man skulle ønske å bytte jobb? Fergene er barrierer i veisystemet som øker reiseveien til neste alternative jobb betydelig. Dette svekker regionens attraktivitet overfor spisskompetansen. Og spisskompetanse trengs i utviklingen av næringslivet de neste 40 årene.

Regionen vår står foran en helt unik mulighet. Nasjonal Transportplan 2018-2029 åpner for at bygging av Møreaksen kan starte i 2022-2023 og slår fast at Hafast er neste prosjekt til realisering i Møre og Romsdal. En samtidig realisering ville vært en stor boost for hele regionen. Disse to veiprosjektene vil bidra til en av de største endringene i regionen vår noensinne. Det blir da mulig å reise uten å tenke på fergetider gjennom de mest næringstunge og befolkningstunge områdene i fylket vårt. Omlandet som bedriftene kan rekruttere kompetanse fra øker betraktelig. Leveringspresisjonen av utstyr til industrien blir ikke ødelagt av vogntog på fergekaia. Fisken kommer fortere frem til kundene sine. Næringslivet får bedre logistikk. Folk som allerede jobber her får flere alternativer å velge blant. Folk som vurderer å flytte hit med spisskompetansen sin får en større trygghet i at de alternative jobbene finnes innen akseptabel reisetid. Byene vil styrke seg, næringslivet vil styrke seg, lokalsamfunnene vil styrke seg og foreldrene kommer seg hjem til ungenes fotballtrening.

Nå vil altså Vegdirektoratet igangsette en analyse for å finne ut mer om hva et bedre fergetilbud vil ha å si for samfunnet og om det er mulig å oppnå de samme effektene som ved fergeavløsning. Vi er imidlertid sikker på at konklusjonene blir de samme som tidligere: Det å skape døgnåpne regioner og robuste bo- og arbeidsmarkeder langs E39 er både fremtidsrettet og samfunnsøkonomisk fornuftig.

Fortsatt ferge vil aldri kunne gi de samme effektene som Hafast og Møreaksen. Med ferge er veien kun åpen noen få minutter per time. Da kan de reisende få bli med på en saktegående fergetur mot høy betaling – gitt at det er plass på ferga. Hva hadde skjedd om noe tilsvarende ble innført på E18 eller E6? Veien var bare åpen hvert 20.minutt, da fikk 120 biler slippe forbi og kjøre de neste 5 km på førstegir mot å betale ca. kr 150 i billett. Det ville vært absurd. Like absurd som det kommer til å bli med tanken på å innføre ferge igjen på E39 etter at Hafast og Møreaksen har stått ferdig noen år.

Nå har regionen vår mulighet til å få et skikkelig løft gjennom Hafast og Møreaksen. Staten er med på laget.

Nå må vi gripe muligheten og få bygd disse viktige prosjektene.


Kjell Sandli, daglig leder Hareid Fastlandssamband AS
Harald Espeland, daglig leder Møreaksen AS

sulafjordmedferje.jpg

Hafast en bro mellom folk  - også på fritida.

På bare ti år har Eiksundsambandet firedoblet trafikken og økt samhandlingen på Søre Sunnmøre. Hva kan ikke skje når Hafast binder hele Sunnmøre sammen?

Når vi bygger fastlandssamband så bygger vi bro mellom mennesker. Vi vet at det fins både ferjenostalgi og sveleromantikk blant folk. Og det kan vi forstå. Ferja er en møteplass. Men når vi bygger fast samband så bygger vi nye og flere møteplasser.

Ofte snakker vi om næringslivet og arbeidslivet sin nytte av broer og tunneler. Men samband gir også en boost til kulturliv og fritidsliv.

Firedobling av trafikken

La oss bruke Eiksundsambandet som eksempel. Trafikken mellom ytre og indre del av Søre Sunnmøre økte markant da Eiksundtunnelen åpnet.

Fra en hverdag der rundt sju hundre biler reiste med ferja mellom Rjånes og Eiksund hver dag, steg tallet på nye reisende fram mot rundt 800 biler som krysset fjorden like før sambandet åpnet. Tallet steg fordi folk forberedte seg på den nye tiden med ferjefri kryssing av fjorden. Så kom tunnelen og tallet på reisende eksploderte. Pila steg rett til værs og de siste tallene fra Statens vegvesen forteller at til og med september i år ligger det an til en gjennomsnitt på 3186 biler gjennom sambandet hver dag. Topp-måneden er juni 2018 med 3431 biler per dag. Det er mer fire ganger mer enn da folk reiste med ferja. På ti år er trafikken firedoblet og samhandlingen mellom ytre og indre del av Søre Sunnmøre har vokst tilsvarende.

Ikke mulig med oppgradert ferjesamband

En Menon-rapport konkluderte i 2014 med at effektene for næringslivet er store. Det hadde blitt lettere å rekruttere arbeidskraft, de hadde bedre tilgang til flere underleverandører og det er lettere med samarbeidsprosjekt. Produktiviteten for næringslivet økte – og økte mer enn andre steder i fylket. For kommunen i Eiksund-regionen var økningen i verdiskaping per ansatt større enn for resten av Møre og Romsdal.

Menon vurderte også om dette hadde vært mulig med oppgradering av ferjesambandet, men slår fast at det ikke hadde hatt like positiv effekt, for det handler om kortere reisetid, mindre ventetid og større fleksibilitet. Det er det folk legger vekt på. Fleksibiliteten ved et fast samband. Du trenger ikke planlegge ut fra ferja og ferjeruta.

Kulturtunnel

Kortere reisetid gir økt integrasjon og økt funksjonell størrelse på tettsteder. Men det gjelder ikke bare for næringslivet og folk i jobbmodus. Det gjelder i enda større grad folk på fritida. Tunnelen er ikke bare en tunnel for arbeidspendling. Det har også blitt en kulturtunnel.

I boka om Eiksundsambandet (Tvinnereim og Amdam, 2012) så de på når folk kjørte gjennom Eiksundsambandet. Til tross for at pendlingen mellom indre og ytre del av Søre Sunnmøre har økt betydelig, kom de til at økningen i trafikken gjennom Eiksundsambandet i størst grad kom av fritidsreiser. Reiser som ikkje skjer på typiske reisetider for når arbeidsdagen starter og slutter. Dette er folk fra indre som skal til Sunnmørsbadet og på konsert i ytre – eller folk fra ytre som skal stå på ski eller gå på fjell i indre. Det er studenter som reiser til Høgskulen i Volda eller reisende på vei til Ørsta/Volda lufthamn. Folk reiser for å oppleve, de reiser for å handle – og de samhandler. Slik bygges et nytt fellesskap og en sterkere region.

Finn Ove Båtevik i Møreforskning har sagt at Eiksundsambandet har endret samhandlingsmønsteret i området og at større valgmuligheter når det gjelder arbeid og tilgang til et bredere tilbud har gjort regionen med attraktiv for arbeidstakere.

Muligheter med Hafast

Eiksundsambandet, det at folk slipper ferja og venting på ferja, har gjort at trafikken mellom ytre og indre del av Søre Sunnmøre har firedoblet seg på ti år. Så hva kan vi ikke da vente oss med fast samband mellom Ålesund-regionen og Søre Sunnmøre!? Store gevinster for næringsliv og arbeidsliv, selvsagt. Men hva med samhandling og muligheter på fritida?

Får vi se at de beste friiidrettstalentene i Ålesund reiser til Dimna IL for å trene? Vil det gi muligheter for de beste strykerne på Søre til samspill med Ålesund strykekvartett? Kan enda flere unge få bruke Newton-rommet på NMK?

Eller hva med fotballen? Der er det også mange slitsomme og frustrerende tidstyver som vil forsvinr med et fast samband. Som at Hødd kan slippe å sitte på Vigra og vente på hurtigbåten i lange kveldstimer på vei hjem fra bortekamp eller at Hødd-spillere fra Ålesunds-sida får en enklere reisevei. Enklere blir det også for egne spillere som pendler til Ålesund på jobb og studier og som i tillegg skal være fotballspillere på høyt nivå. I tillegg kommer nytten for over femti aldersbestemte lag som deltar på cuper, turneringer og kamper over hele Sunnmøre. Det er ikke få timer disse spillerne og foreldrene deres har stått på Sulesund og ventet. – For oss som klubb vil det være en lang rekke positive effekter med fast samband, sier markedssjef i Hødd, Sindre Eid. 

Eksemplene fra Hødd er eksempler og fordeler bare for en klubb. I tillegg kommer alle andre lag, foreninger og arrangører. Med Hafast vil vi som bor på Sunnmøre vil få større tilgang til bredde – og topper – i fritidstilbudet, og kulturarbeidere av alle slag får større marked for sine arrangement.

Lars Saabye Christensen har skrevet om broer. De går ikke en vei, sier han, og avslutter diktet "Broer" slik:

Og slik skal vi også vite
mens vi krysser broene
at det vi deler med andre
blir dobbelt så stort.

Skjematisk fremdriftsplan.
Skjematisk fremdriftsplan.

2018 - quo vadis

Den 4-årsperioden vi nå går inn i vil bli avgjørende for Hafast. 

I den fasen Hafast er i nå er det særs viktig at sambandet via Statens Vegvesen region midt (prosjektleder) blir tilført nok planleggingsmidler til rett tid. Dette for å sikre at fremdriften holdes. Man er ferdig med mulighetsstudiene, som forøvrig konkluderte med at det er teknisk mulig å krysse Sulafjorden med dagens teknologi. Nå er Statens Vegvesen region midt godt i gang med konseptstudiene. Her vil de ulike tekniske konseptene bli vurdert opp mot naturgitte forhold knyttet til aktuelle traséer og miljøkrefter (vind, bølger og strøm).

Det er knyttet stor spenning til hvilket teknisk konsept for kryssingen av Sulafjorden som Statens Vegvesen vil anbefale. Men før de kan anbefale løsning å man ferdigstille konseptstudiene og herunder kostnadsestimere både Hafast og tilførselsvegene.

Statens Vegvesen region midt (prosjketleder) er foreløpig fornøyd med fremdriften og pr d.d. kan det se ut som om det er  prioriteringene gjennom Nasjonal Transportplan (NTP) som vil bli førende for når man vil kunne realsiere Hafast. 

Det å sikre fortsatt god politisk støtte, lokalt, regionalt og på Stortinget blir defor helt avgjørende fremover. 

Aktuelt

1 2 3 4 5 6 7 8