hafast_logo.png
 
 
 
Meny
Bli med på reisa:
 
 
 
Foto: Fugro OCEANOR AS
Foto: Fugro OCEANOR AS

Sulafjorden som fullskala havlaboratorium

Pga. Hafast blir nå Sulafjorden fraristet alle sine hemmeligheter. Norske forskere har aldri hatt tilgang på slike data fra et fjordområde over så lang tid. Dette danner grunnlaget for å skape et fullskala havlaboratorium som verden trolig aldri før har sett maken til, og kontrakter/avtaler er allerede inngått der disse dataene brukes for å utvikle nye, verdensledende produkter.

Statens Vegvesen har investert over 100 millioner kroner i vindmålermaster og oseanografiske målebøyer i forbindelse med planlegging av Hafast over Sulafjorden. Vegvesenet henter det de trenger av kunnskap om vind, bølger og strøm for å planlegge Hafast, men de trenger ikke bare å kjenne til det som skjer over vann og i havoverflata, de må også gå i dybden. Fjellskråninger og rasfare er noe man må ta høyde for også under vann, og nå er «Larissa» med fjernstyrt undervannsfartøy ferdig med undersøkelsene av sjøbunn og skråninger. I tillegg skal man ned i selve havbunnen. I oktober kommer boreskipet «Fugro Synergy» for å ta prøver av havbunnen. Da får vi vite om vi kan bruke fundamenteringsteknikk som vi kjenner fra installasjoner i Nordsjøen, eller om vi må tenke annerledes fordi havbunnen er annerledes. Disse målingene være også være så detaljerte at de vil gi ingeniørene kunnskap til å dimensjonere og detaljere fundamentene på dybder over 400m.

Alle disse dataene gir grunnlag for å velge ut hvilke broer som er aktuelle for kryssing av Sulafjorden, noe som vil gjøre arbeidet mer effektivt og målrettet i neste fase; utforming av broalternativ og engineering.

Det pågår dessuten flere doktorgradsarbeid knyttet til vind og bølger sin påvirkning på broer, også konkret til bro over Sulafjorden.

For å dimensjonere bruene og er det behov for å bestemme kritiske naturlaster på brukonstruksjonen. Broen over Sulafjorden skal være trygg og tåle påkjenningen fra både høye bølger og sterk vind og trafikantene skal kunne passere broen også i dårlig vær.

Statens vegvesen har derfor inngått samarbeidsavtale med Meteorologisk Institutt for planlegging av måleprogrammet i Sulafjorden, og det er inngått egen avtale med Fugro Oceanor og Kjeller Vindteknikk for gjennomføring av måleprogrammet med innsamling av vær- og havdata.

Og det viktige her er at Vegvesenet ikke sitter og holder alle data som blir innsamlet for seg selv. Dataene er åpne og blir brukt, og Hafast kommer derfor allerede nå til nytte på mange felt.

Unikt innblikk

Meteorologene og havforskerne får nå et datasett som er helt unikt. Med fire målebøyer og seks vindmaster får de muligheter og datamengder knyttet til saltinnhold, strøm og temperatur, bølgehøyde og bølgelengde som de aldri har hatt før. Det samme når det gjelder vind, lufttrykk, fuktighet, nedbør – og selvsagt temperatur i lufta. Norske forskere har aldri før hatt slike datamengder fra et så konsentrert område som de kan følge over tid. Det gir et unikt innblikk i dynamikken i en fjord.

Dataene fra Sulafjorden blir knyttet opp mot data Meteorologisk Institutt allerede har samlet inn og avanserte klimamodeller der datamaskiner har regnet seg fram til svarene, blir nå sjekket og kontrollert opp mot virkeligheten på Sunnmøre. Dermed kan modellene bli justert og forbedret.

Og virkeligheten på Sunnmøre overrasker. Både med turbulens og kraftige vertikale vinder på Kvitneset – men også med 25 svært sommerlige plussgrader i mai.

En lab verden aldri før har sett?

Nytteverdien av datainnsamlingene er allerede stor. I samarbeide med Meteorologisk Institutt har Statens vegvesen valgt å legge alle klimamålingene åpent ut for alle. Og vi vet konkret om nye kontrakter i den maritime klyngen som er inngått der disse dataene har vært brukt for å skape verdensledende produkt.

Men datainnsamlingen i forbindelse med Hafast inspirerer også forskningsmiljøene til å gå enda et steg videre.

NTNU og Runde Miljøsenter arbeider nå med prosjektet Møre Ocean Lab. Med utgangspunkt i dette fjordområdet og datainnsamlingene som alt er satt i gang, vil de gå videre og skape et full-skala havlaboratorium som verden trolig aldri før har sett maken til.

Et slikt full-skala havlaboratorium vil fremme forskning og kunnskap om havet og danne grunnlag for bedre skipsskrog, skipsutstyr, mærer og andre installasjoner der man kan få mindre energiforbruk, bedre materialvalg, bedre design, mindre støy, bedre sikkerhet og mer presis dokumentasjon.

Møre Ocean Lab vil bli en testarena i havet og vi må også må ta med at Storfjorden alt er godkjent som testarena for autonome skip. Kystverket og Sjøfartsdirektoratet har inngått avtale med Blue Maritime – Global Centre of Expertise, og fjordsystemet er klart til bruk for testing av teknologier og operasjoner for autonome fartøy fra dags dato.

Fjord med digital tvilling

Men i tillegg til at selve fjorden vil bli en testarena, så er veien til det virtuelle havrommet kort. Med å kombinere de innsamlede dataene både fra over og under havoverflaten i tillegg til høyoppløselige kart fra området, kan man skape en digital tvilling.

Det planlagte området i Møre Ocean Lab er et helhetlig havrom i miniatyr. Og det er omkranset av folk, bedrifter, utdannings- og forskningsinstitusjoner med stor kompetanse på havrommet.

Regjeringen la i fjor fram en havstrategi. Og når Erna Solberg som den første norske statsminister noensinne ble invitert til å delta på G7-møte, så valgte hun å snakke om hav.

Møre Ocean Lab er en konkret oppfølging av Regjeringens Havstrategi.

En etablering av Møre Ocean Lab vil også kunne legge til rette for nye arbeidsplasser i regionen.

Hafast skal binde Sunnmøre sammen, legge til rette for utvikling og skape en sterkere region. Men vi må ærlig innrømme at vi ikke hadde sett for oss at prosjektet skulle ha slike ringvirkninger alt før det blir bygget. Men det som skjer i Sulafjorden og ringvirkningene av dette er godt nytt for Sunnmøre. Og det viser at å bygge bro er å bygge samfunn.

Viktige dokument
Sjå alle dokument