hafast_logo.png
 
 
 
Meny
Bli med på reisa:
larissa.jpg

marine grunnundersøkelser i Sulafjorden og Vartdalsfjorden.

Formålet med oppdraget som Fugro Norway AS har fått er å skaffe nødvendig grunnlag for prosjektering av nye fjordkryssinger over disse fjordene. De foreslåtte brutraseene i fjordene kan få fundamenter på dybder inntil 500m og det kreves spesialutstyr for å skaffe nøyaktig informasjon om grunnforholdene på slike dybder. Kontrakten er verdt ca. 75 millioner kroner.

Oppdraget omfatter både geofysiske undersøkelser, lette geotekniske undersøkelser og prøvetaking. 

Golden Energy offshore sitt skip "Larissa" skal brukes til dette arbeidet.

Oppdraget er delt opp i to faser.

Fase 1: Omfatter utførelse av geofysiske undersøkelser (batymetri, seismikk, sidesøkende sonar) og innledende geotekniske undersøkelser som cone penetration tests (CPTU). Denne fasen vil gi oss en oversikt over geotekniske forhold på sjøbunnen i større områder på fjordene og vil gi svar på om de foreslåtte traseene for bruene er egnet for de foreslåtte brukonseptene. Disse arbeidene startet opp i desember 2017.
           
Fase 2: Omfatter utførelse av detaljerte geotekniske undersøkelser (med boring) på sjøbunn. Disse undersøkelsene vil bli utført ved de aktuelle stedene for fundamenter og vil gi detaljert informasjon for utforming og dimensjonering av fundamenter på sjøbunn. Planlagt oppstart er august 2018.

Viktige dokument

7. mars, 2018
marine grunnundersøkelser i Sulafjorden og Vartdalsfjorden.
7. mars, 2018
Formålet med oppdraget som Fugro Norway AS har fått er å skaffe nødvendig grunnlag for prosjektering av nye fjordkryssinger over disse fjordene. De foreslåtte brutraseene i fjordene kan få fundamenter på dybder inntil 500m og det kreves spesialutstyr for å skaffe nøyaktig informasjon om grunnforholdene på slike dybder. Kontrakten er verdt ca. 75 millioner kroner.

Oppdraget omfatter både geofysiske undersøkelser, lette geotekniske undersøkelser og prøvetaking. 

Golden Energy offshore sitt skip "Larissa" skal brukes til dette arbeidet.

Oppdraget er delt opp i to faser.

Fase 1: Omfatter utførelse av geofysiske undersøkelser (batymetri, seismikk, sidesøkende sonar) og innledende geotekniske undersøkelser som cone penetration tests (CPTU). Denne fasen vil gi oss en oversikt over geotekniske forhold på sjøbunnen i større områder på fjordene og vil gi svar på om de foreslåtte traseene for bruene er egnet for de foreslåtte brukonseptene. Disse arbeidene startet opp i desember 2017.
           
Fase 2: Omfatter utførelse av detaljerte geotekniske undersøkelser (med boring) på sjøbunn. Disse undersøkelsene vil bli utført ved de aktuelle stedene for fundamenter og vil gi detaljert informasjon for utforming og dimensjonering av fundamenter på sjøbunn. Planlagt oppstart er august 2018.

5. mars, 2018
Å krysse fjorden haster mest fordi det gir mest.
5. mars, 2018
Alle som har ventet på ferja vet det. Det er når bommen er nede og det er en halvtime eller time til neste ferje at det tar tid. Visst kunne alle ønske rettere og bredere vei, færre 60-soner og mer fart. Men vi vet at den store tidstyven for oss på Vestlandet er ferja. For å komme hurtigst mulig fram, så er det ferja som er problemet.

Nå kommer Statens Vegvesen med en oppdatert strategi for utbedret og ferjefri E39. Tidligere målsettinger er lagt bort, og i verste fall betyr det at målet ligger 17 år lenger fram i tid enn det de folkevalgte har lovd. Vi vil skrive 2050 før vi kan kjøre fra Kristiansand til Trondheim ferjefritt og på halve tida av det vi gjør i dag. 2050 er det alt for lenge til. Ikke fordi vi er i mot ferjer, men fordi E39 sin rolle som regionbygger er viktig også i nasjonal sammenheng. For å bygge større bo- og arbeidsmarkeder, må vi komme raskere fram og da må vi ha døgnåpne, ferjefrie fjordkryssinger.

Da er det forunderlig å registrere nestleder i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Jon Gunnes (V), sin reaksjon på utsettelsen av dette nasjonsbyggende prosjektet. Gunnes spør seg om det ikke er riktigere å prioritere veiene mellom de planlagte bruene og de planlagte undersjøiske tunnelene først, og han sier at næringslivet nok mener dette er viktigst.

Samband gir samarbeid og samhandling.

Vi kan bare svare ved å invitere Jon Gunnes til Sunnmøre så fort som mulig. Vi kan fortelle noe annet. Her er det selve fjordkryssingen (Hafast) som gjelder. Også for næringslivet. Dette fordi

fjordene splitter opp naturlige bo og arbeidsmarkedsregioner. Vi er likevel enig i at det er fornuftig med en tydeligere prioritering blant de gjenværende fjordkryssingene på E39.

Næringslivet vårt på Sunnmøre er tydelige på at de trenger et samband som er åpent hele døgnet og ikke bare noen minutter noen ganger i timen. De trenger det for å bygge en effektiv transportakse gjennom denne regionen som er helt spesiell når det gjelder vekst og verdiskaping. Og med fast samband over Sulafjorden (Hafast) vil det bli utløst flere milliarder kroner i økt verdiskaping. Hvert eneste år.

Nei, næringslivet etterspør ikke firefeltsvei til og fra fjorden. De vil krysse fjorden uten ventetid. De vil ha fast samband. Fordi fast samband betyr nærere bånd mellom bedrifter i den samme klynga, mellom arbeidstakere og arbeidsplasser, mellom forretning og forskning, mellom realkompetanse og formalkompetanse. Å bygge fast samband er å bygge framtida for denne regionen og for Norge.

Ferja er en flaskehals for bedriftene. Ferjestrekningene setter en stopper for samspill og samarbeid. Ferja betyr sakte fart. Også for utviklingen av næringslivet og et velfungerende bo- og arbeidsmarked. I stedet vil vi ha mindre reisetid og mer dynamikk.

Samle Sunnmøre og Vestlandet.

Fylkesordfører Jon Aasen forteller ofte om når han kjører fra Molde og hjem til Vanylven. På 16 mil bruker han fire timer. Han sier at han kjører gjennom et av de mest verdiskapende distriktene i landet – i en snittfart på førti kilometer i timen. Og dersom han ikke når ferjene, så blir snittfarta enda lavere. Det betyr igjen at det ikke er veiene mellom fjordene som er problemet. Det er veien over fjorden.

Så la oss bygge og bygge sammen. Steg for steg kan vi samle Sunnmøre og samle Vestlandet. På Sunnmøre vil Hafast bli navet. Gjennom sambandet går veier mellom folk, hjem og fritidsaktiviteter, mellom arbeidstakere og arbeidsplasser.

Med Hafast på plass vil vi også få en helt annen effekt av andre samferdselsprosjekter som er under planlegging her på Sunnmøre. Med Hamnsundsambandet, Borgundfjordtunnelen og Veddemarktunnelen i tilknytning til Hafast, så vil du bruke 35-40 minutter fra Hareid til Haram. I dag bruker man rundt to timer på strekninga. Da medregnet litt ventetid på ferja, men uten medregnet køståing i Ålesund.

Taper penger for hver dag vi venter.

Poenget med Hafast er ikke å få bro. Poenget med Hafast er å hegne om og øke verdiskapingen. Når bommen går ned for ferja for siste gang, vil bommen gå opp for videre utvikling og verdiskaping. Til beste for hele Norge

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen sier de kommende prosjektene for ferjefri E39 vil bli prioritert ut fra hvilke prosjekt som er startet opp eller allerede er prioritert i NTP, og så ut fra hvilke prosjekt som gir stor samfunnsnytte og kortere reisetid. Vi håper Stortinget holder fast på denne tenkemåten, og setter vår lit til at leder i transport og kommunikasjonskomiteen, Helge Orten, får gjennomslag for hans syn. I Klassekampen sier han: «Så lenge dei prosjekta som gjev mest nytte, kortar reisetida mest, har høgast trafikk og knyter saman større arbeidsmarknader kjem først, verkar framdriftsplanen fornuftig».

Og kanskje skal vi minne om hva Orten tidligere har sagt om Hafast og Møreaksen: «Vi taper penger for hver dag vi venter med byggestart».

I en BI-rapport har Sasson, Reve og Nordkvelde regnet ut at Hafast vil utløse en økning i verdiskapingen og ha en nedbetalingstid som ingen av de andre sambandene langs ferjefri E39 kan vise til. Når man skal prioritere prosjekt langs E39, må man se på det som gir samfunnsøkonomisk

lønnsomhet. Jens Petter Ekornes slo i sin tid fast at det ikke er lønnskostnader som utgjorde den største trusselen for Ekornes-konsernet. Det var de store transport- og kommunikasjonskostnadene. «Det å skape en infrastruktur, blir derfor en del av verdiskapingsbegrepet», sa han.

Hafast vil spare oss for reisetid og ventetid. Hafast vil gi oss en ny tidsregning. Derfor må Hafast prioriteres. Vi har ingen tid å miste.

2. mars, 2018
Fellesuttalelse om E39 Digernes - Vik
2. mars, 2018
Styrene i Møreaksen AS og Hareid Fastlandsamband AS har levert en felles uttalelse om E39 Digernes-Vik.

Utalelsen er som følger:

"Viser til vedlagte høringsuttalelser til «Tilleggsutredning E39 Digernes-Vik» fra Hareid Fastlandsamband AS og Møreaksen AS. I tillegg vil styrene i Hareid Fastlandsamband AS og Møreaksen AS understreke at vi er enige om hovedbudskapet knyttet til E39 Digernes-Vik og vil presisere dette i følgende felles uttalelse:

Fjordkryssingene må ha øverste prioritet for «utbedret og fergefri E39» gjennom Møre og Romsdal. Møreaksen ligger inne som prioritert prosjekt i NTP og Hafast er omtalt som det neste prosjektet til realisering.

  • Det er nå viktig å få bygget Møreaksen (kryssing av Romsdalsfjorden) og komme i gang med byggingen av Hafast (kryssing av Sulafjorden). Møreaksen kan få anleggsstart i første seksårsperiode av NTP 2018-2029 dersom kostnadene på E39 Ålesund-Molde reduseres.

 

  • Utgangspunktet var en kostnad for E39 Ålesund-Molde på kr 38,3 mrd. I ettertid er kostnadene på selve fjordkryssingen (Møreaksen) allerede redusert fra kr 16,4 mrd til kr 14,37 mrd og er ventet å kunne reduseres ytterligere noe ved heving av tunnelen m.m. Kostnaden på E39 Digernes-Vik kan nå minimum halveres fra tidligere anslag på kr 9,6 mrd. Med etappevis utbygging kan den reduseres til ca kr 1,5-2 mrd i første fase. I kommunedelplan for E39 Julbøen-Bolsønes er det ventet at også denne parsellen av E39 Ålesund-Molde kan halveres i kostnad.

 

  • Dersom kostnaden på E39 Ålesund-Molde kan reduseres fra kr 38,3 mrd til ca kr 20-25 mrd må det kvalifisere som en betydelig kostnadsreduksjon. Alt trenger ikke å bygges med en gang, men med en slik dokumentert kostnadsreduksjon i planene for E39 Ålesund-Molde må Møreaksen være sikret tidligst mulig anleggsstart, og dermed sikres også tidligst mulig oppstart på Hafast.

 

  • Fergefrie fjordkryssinger er det viktigste tiltaket for å videreutvikle robuste bo- og arbeidsmarkeder i regionen vår. Å sikre tidligst mulig anleggsstart på Møreaksen og Hafast må derfor være det viktigste aspektet ved valg av trasé for E39 Digernes-Vik.

 

  • 1B fremstår som det beste alternativet for E39 Digernes-Vik: 1) stor enighet blant kommunene og fylkeskommunen om dette alternativet, 2) legger til rette for fremtidig H8-standard (firefelts, 110 km/t), 3) kan i første fase bygges med H5-standard (to-/trefelts, 80/90 km/t) og 4) kan bygges ut etappevis for å redusere kostnadene ytterligere. Ved etappevis utbygging vil tunnel Vik-Skorgedalen i kombinasjon med allerede vedtatt krabbefelt opp mot Ørskogfjellet gi en betydelig standardheving og redusert reisetid sammenlignet med dagens situasjon på strekningen."

 

 

Odd Helge Gangstad, styreleder (sign)                          Gunvor Ulstein, styreleder (sign)
Harald Espeland, daglig leder (sign)                              Kjell Sandli, daglig leder (sign)

Styret i Møreaksen AS                                                  Styret i Hareid Fastlandsamband AS

28. august, 2015
Fellesuttalelse om planleggingsmidlar
28. august, 2015
Møreaksen AS, Hareid Fastlandsamband AS og Halsafjordsambandet AS har kome med ein felles uttalelse i samband med Agenda E39 i Kristiansund den 25. august. Hovedintensjonen med uttalelsen er å poengtere overfor sentrale styresmakter at tilføring av planleggingsmidlar er avgjerande for den vidare framdrifta i prosjekta. I tillegg er uttalelsen eit tydeleg signal til Mørebenken og andre E39-prosjekt om at Møre og Romsdal står saman bak alle sambanda, til beste for heile fylket.
28. januar, 2014
Ny Hafast-rapport frå COWI AS
28. januar, 2014
COWI AS har på oppdrag frå styret i Hareid Fastlandsamband AS utarbeidd ein rapport som oppsummerer dei viktigaste sidene ved Hafast, og sambandet sitt potensiale.
1. juli, 2013
Dokument frå generalforsamlinga 17.06.2013
1. juli, 2013
Det vart halde generalforsamling i Hareid Fastlandsamband AS den 17. juni, i lokala til Ulstein Group i Ulsteinvik. Her finn du dokumenta frå denne generalforsamlinga, inkludert signert protokoll.
27. mars, 2013
Annonse med kunngjering av planprogram frå Hareid og Sula kommunar
27. mars, 2013
Hareid og Sula kommunar har godkjent oppstart av planarbeid, og legg ut planprogram for offentleg ettersyn. Her kan du laste ned annonse med all utlyst informasjon.
14. mars, 2013
Planprogram - E39 - Flytebruløysing mellom Hareid og Sula
14. mars, 2013
Asplan Viak har utarbeidd planprogram for kommunedelplan, på oppdrag frå Hareid Fastlandsamband AS. Planprogrammet omfattar kommunene Hareid og Sula.
14. mars, 2013
Melding om vedtak - Hareid kommune
14. mars, 2013
Her kan du laste ned PDF med vedtak frå formannskapsmøte i Hareid kommune 12.03.20013, om forslag til planprogram for flytebruløysing mellom Hareid og Sula.
28. juni, 2012
Oppdaterte vedtekter for Hafast 04.06.2012
28. juni, 2012
Her kan du laste ned PDF med vedtekter oppdaterte per 4. juni 2012.
28. juni, 2012
Protokoll frå generalforsamling 04.06.2012
28. juni, 2012
Her kan du laste ned PDF med protokoll frå generalforsamlinga 4. juni.
20. mars, 2012
Miniseminar med Ola H. Grytten: Nytten av samferdselsinvesteringer
20. mars, 2012
Her kan du laste ned Powerpoint frå økonomiprofessor Ola H. Grytten sitt foredrag i Ålesund 9. mars.
20. februar, 2011
SWECO Norge AS sin analyse: Storfjorden kan kryssast i tunnel
20. februar, 2011
Det anerkjende konsulentselskapet Sweco Norge AS har på oppdrag frå Hareid Fastlandsamband AS vurdert om Hafast-sambandet kan setjast ut i livet. Konklusjonen er klar: Storfjorden kan kryssast i tunnel!
15. februar, 2011
Les kva fire kommunar seier om Hafast
15. februar, 2011
Fire av kommunane som Hafast får størst betydning for, har i samarbeid forfatta eit brev som støttar det vidare arbeidet med sambandet.
15. februar, 2011
Uttalelse frå næringslivet på Sunnmøre til støtte for Hafast
15. februar, 2011
Hafast blir ei viktig ferdselsåre for næringslivet på Sunnmøre, både for intern transport i regionen og for eksportbedriftene i området. Her kan du laste ned ein uttalelse frå desse bedriftene.
10. februar, 2011
Maritimt Møre - ein integrert kunnskapsregion (publikasjon frå MENON Business Economics)
10. februar, 2011
MENON-publikasjon nr 9 fra 2009 er skriven på oppdrag frå NCE Maritime. Rapporten omhandlar dei 12 kommunane i Møre og Romsdal som utgjer Maritimt Møre, og kva for moglegheiter og utfordringar dei har.