hafast_logo.png
 
 
 
Meny
Bli med på reisa:
Det kjem ein ny kvardag for alle sunnmøringar.
Bli med på reisa
Dette er en ferge nylig sjøsatt ved Cemre-verftet i Tyrkia. Fergen skal gå Sulesund-Hareid. Foto: Sunnmørsposten/Havyard.
Dette er en ferge nylig sjøsatt ved Cemre-verftet i Tyrkia. Fergen skal gå Sulesund-Hareid. Foto: Sunnmørsposten/Havyard.

Hafast og Møreaksen. Ikke ferge.

Regionen vår har et omstillingsdyktig, innovativt og verdiskapende næringsliv med høy eksportandel. Går vi 40 år tilbake i tid så dette næringslivet annerledes ut enn det gjør i dag. Med kompetanse, engasjement og kapital har bedriftene utviklet seg til det de er i dag. I disse dager pågår også en enorm omstilling i mange av bedriftene. Alt tyder på at om nye 40 år ser næringslivet igjen annerledes ut. Det viktige er at regionen som bedriftene skal opererer i fungerer optimalt i forhold til de omstillingene som kreves. Konkurransen om kompetansen blir stadig tøffere og konkurransen om markedene blir stadig tøffere. Sentraliseringskreftene er sterke både globalt, nasjonalt og regionalt. Hvis vår region skal henge med i svingene, må vi sørge for en mer effektiv og fremtidsrettet infrastruktur – så fort som mulig.

Minuttene teller i næringslivets hverdag. Enorme mengder utstyr og varer transporteres til, fra og mellom bedriftene i regionen vår. Når for eksempel et vogntog mister en ferge på vei med utstyr til et verft, kan bety at teamet som står og venter på utstyret går virkeløse i den ekstra halvtimen dette tar. Dette koster. Og dette reduserer konkurransekraften til verftet.

Når viktige prosjekter og oppgaver skal løses i en bedrift, er man avhengige av å hente inn den ypperste kompetanse. Jo større omland man kan rekruttere fra, desto større er sannsynligheten for å finne de beste kandidatene. Fergene er barrierer i veisystemet som reduserer omlandet bedriftene kan rekruttere fra.

Minuttene teller også i folks hverdag. Det er viktig å kunne ha en attraktiv jobb, og samtidig rekke hjem før barnehagen stenger og rekke å se fotballkampen til ungene. For de med spisskompetanse er det ikke nok å ha tilbud om én jobb for å flytte hit. Hvor lang er reiseveien til neste alternative jobb dersom man skulle ønske å bytte jobb? Fergene er barrierer i veisystemet som øker reiseveien til neste alternative jobb betydelig. Dette svekker regionens attraktivitet overfor spisskompetansen. Og spisskompetanse trengs i utviklingen av næringslivet de neste 40 årene.

Regionen vår står foran en helt unik mulighet. Nasjonal Transportplan 2018-2029 åpner for at bygging av Møreaksen kan starte i 2022-2023 og slår fast at Hafast er neste prosjekt til realisering i Møre og Romsdal. En samtidig realisering ville vært en stor boost for hele regionen. Disse to veiprosjektene vil bidra til en av de største endringene i regionen vår noensinne. Det blir da mulig å reise uten å tenke på fergetider gjennom de mest næringstunge og befolkningstunge områdene i fylket vårt. Omlandet som bedriftene kan rekruttere kompetanse fra øker betraktelig. Leveringspresisjonen av utstyr til industrien blir ikke ødelagt av vogntog på fergekaia. Fisken kommer fortere frem til kundene sine. Næringslivet får bedre logistikk. Folk som allerede jobber her får flere alternativer å velge blant. Folk som vurderer å flytte hit med spisskompetansen sin får en større trygghet i at de alternative jobbene finnes innen akseptabel reisetid. Byene vil styrke seg, næringslivet vil styrke seg, lokalsamfunnene vil styrke seg og foreldrene kommer seg hjem til ungenes fotballtrening.

Nå vil altså Vegdirektoratet igangsette en analyse for å finne ut mer om hva et bedre fergetilbud vil ha å si for samfunnet og om det er mulig å oppnå de samme effektene som ved fergeavløsning. Vi er imidlertid sikker på at konklusjonene blir de samme som tidligere: Det å skape døgnåpne regioner og robuste bo- og arbeidsmarkeder langs E39 er både fremtidsrettet og samfunnsøkonomisk fornuftig.

Fortsatt ferge vil aldri kunne gi de samme effektene som Hafast og Møreaksen. Med ferge er veien kun åpen noen få minutter per time. Da kan de reisende få bli med på en saktegående fergetur mot høy betaling – gitt at det er plass på ferga. Hva hadde skjedd om noe tilsvarende ble innført på E18 eller E6? Veien var bare åpen hvert 20.minutt, da fikk 120 biler slippe forbi og kjøre de neste 5 km på førstegir mot å betale ca. kr 150 i billett. Det ville vært absurd. Like absurd som det kommer til å bli med tanken på å innføre ferge igjen på E39 etter at Hafast og Møreaksen har stått ferdig noen år.

Nå har regionen vår mulighet til å få et skikkelig løft gjennom Hafast og Møreaksen. Staten er med på laget.

Nå må vi gripe muligheten og få bygd disse viktige prosjektene.


Kjell Sandli, daglig leder Hareid Fastlandssamband AS
Harald Espeland, daglig leder Møreaksen AS